Expected Goals (xG), Expected Assists (xGA) og xGOT

Det er mye statistikk i fotball, og dette er jo noe av det som er morsomt å dykke ned i som oddstipper.

Skuddstatistikker, antall hjørnespark, ballbesittelse, frispark og antall mål (!) er blant de grunnleggende statistikkene, men med tid og etterspørsel har det også dukket opp noen nye varianter som forsøker å fortelle mer om et kampbilde enn de tidligere nevnte gjør.

Blant de mest spennende er Expected Goals (xG), Expected Goals on Target (xGOT) og Expected Assists (xGA).

Vi skal gi en kort forklaring på hva disse betyr!

Expected Goals (xG)

Dette er jo kanskje "klassikeren" allerede blant de nye statistikkene som er tilgjengelig i fotball.

Når man ser xG for én målsjanse er den et tall fra 0 til 1, som like gjerne kunne vært uttrykt i prosent. En xG på en målsjanse på 0,5 betyr at det var 50% sjanse for at det ble scoring.

xG totalt for et lag eller for en omgang, kamp eller sesong er summen av alle målsjansene og er typisk for én kamp mellom 0 og 4 - der tallet betyr hvor mange mål laget burde ha scoret ut fra sine målsjanser.

Expected Goals måler nemlig kvaliteten på en målsjanse ved å beregne sannsynligheten for at den skulle bli scoring. For eksempel er et straffespark fastsatt til 0.79 (79 % sjanse for mål) mens et skudd fra 30 meter fort vil ha en xG på 0.01 (1% sjanse for mål).

Alle målsjansenes xG kalkuleres sammen til en totalsum for laget i matchen, og denne totalen forteller altså hvor mange mål laget burde ha scoret. Dette forteller mye mer om lagets prestasjon enn at de har hatt 10 skudd eller 4 skudd på mål; da aner man jo ikke om disse skuddene var fra midtbanen eller fra kloss hold.

Samtidig forteller hver enkelt spillers xG noe om hvor mange mål spilleren burde ha scoret; og dermed altså noe om kvaliteten på sjansene han/hun fikk og om kvaliteten på spilleren.

Forskjellige dataleverandører regner ut xG på litt forskjellige måter, noe som kan være både litt irriterende og forvirrende. Her kan det være greit å sjekke flere kilder. Uavhengig av leverandør benytter de fleste seg av disse nøkkelfaktorene for å regne seg frem til tallet:

• Type situasjon (åpent spill, kontring, dødball og så videre)

• Avstand til mål

• Vinkel mot mål

• Kroppsdel som brukes, og hvis det er bein om det er foretrukket bein

• Skudd med fot, heading, halv volley eller volley

• Hvordan forsvarsspillerne er plassert, både i forhold til mål og i forhold til den som avslutter, samt hardt de presser den som avslutter

• Hvordan ballen kommer til den som avslutter (hastighet, høyde, vinkel, ligger den stille som ved et frispark og så videre)

Modellen har naturligvis sine begrensninger, ikke minst fordi den er basert på avslutninger. Mange gode sjanser kan skapes uten at det nødvendigvis kommer til en avslutning.

Samtidig er det jo mange kampsituasjoner som kan påvirke lagenes evne eller vilje til å skape xG, som for eksempel å beskytte en ledelse, utvisninger eller skader på sentrale spillere.

En annen, stor, svakhet ved modellen er at de gjerne ikke tar hensyn til kvaliteten på spilleren. Et straffespark er 0,79 xG uansett om Messi eller Frode Lia tar straffen.

xG-modeller er i kontinuerlig utvikling, så man må kunne anta at de blir mer og mer presise.

Expected Goals (xG) against / conceded

Dette er det samme som xG, men brukes kun på lagnivå (ikke for enkeltspillere) for å si noe om hvor mange og store sjanser et lag har sluppet til. Det sier noe om lagets defensive evner, og man vil naturligvis ha så lav xG against (noen bruker også utrykket xG conceded) som mulig.

Hvis for eksempel Lag A får et straffespark, som alltid er 0,79 xG, får deres motstander Lag B 0,79 i xG against (conceded).

Expected Goals on Target

Mens xG altså måler kvaliteten på sjansene som skapes, er Expected Goals on Target (xGOT) en videreføring av dette som kun ser på hva spilleren faktisk gjorde ut av sjansen. Også xGOT går fra 0 til 1 og kunne like gjerne vært uttrykt i prosent for én målsjanse, mens det summert opp for et lag, en kamp eller en sesong uttrykker hvor mange mål som burde vært scoret.

Forskjellen er at xG beregnes før avslutningen og xGOT etter.

xG er altså en modell som beregnes før selve skuddet/headingen - hvor stor er sjansen for mål.

xGOT er altså en modell som beregnes etter selve skuddet/headingen - hvor god var avslutningen? Her får alle sjanser utenfor/over mål en xGOT på 0,00 fordi det er null prosent sjanse for mål om man ikke treffer mål.

Merk at xGOT ikke bare sier noe om den som avslutter - statistikken sier noe også om keeperen. Ettersom xGOT kun dekker skudd som går på mål er det bare målvakten som kan stå i veien. Ett skudd med en xGOT på 0,7 (70% sjanse for mål) har altså 30% sjanse for å bli reddet av keeper. Det er i så fall en sterk redning!

Et eksempel med både xG og XGOT:

Mens et straffespark har en fast xG på 0,79 (før avslutningen) vil xGOT variere fra 0,00 (straffeskytter traff ikke mål) til 1,00 hvis keeper har forlatt målet og det bare er å trille i rundt bur.

Et annet eksempel:

Kevin de Bruyne fyrer av et langskudd fra 35 meter. Det er så langt unna at skuddet har en xG på 0,01 - noe som altså, før man har sett selve skuddet, betyr 1 prosent sjanse for mål.

Skuddet fyker i enorm fart rett opp i krysset. Vurderingen etter at skuddet gikk, xGOT, er på 0,90. Altså 90% sjanse for scoring og bare 10% sjanse for at keeper redder.

Et tredje eksempel:

Et lag har etter en kamp 0,35 xG og 2,45 xGOT. De scoret 2 mål. Laget skapte ikke så store sjanser, for deres xG antyder at de ikke skulle ha scoret i det hele tatt. Men de små sjansene de fikk ble utrolig godt utnyttet (2,45 xGOT). Her har målscorerne virkelig fortjent lønna si, ved å ta små sjanser (ifølge xG) og gjort dem til store sjanser (ifølge xGOT) og til og med mål.

Et fjerde eksempel:

Et lag har etter en kamp 3,20 xG og 1,25 xGOT. De scoret null mål. Her ser vi at laget skapte nok målsjanser til at de ifølge xG-modellen burde ha scoret over 3 mål. Men dårlige avslutninger og bomskudd gjorde at de fikk en xGOT på bare 1,25. At de fikk ikke mål i det hele tatt tyder på uflaks, men de antatte målscorerne på laget hadde heller ikke dagen.

Det kan også tenkes at motstanderens keeper virkelig hadde en strålende dag på jobb - han møtte tross alt en xGOT på 1,25, som tilsier at han skulle sluppet inn minst 1 mål, men holdt buret rent.

Expected Assist (xA)

Dette tallet følger den samme skalaen fra 0 til 1 for en enkelt pasning, mens tallene igjen kan summeres for å si noe om lag, hele kamper eller sesonger.

Statistikk-typen oppsto for å si noe om kvaliteten på pasningsleggere, ikke bare avsluttere som xG og xGOT dekker.

En spiller som er utrolig god på å slå pasninger inn i motstanders 16-meter kan bli snytt for ære og heder om det kun telles målgivende pasninger (assists). Det kan jo hende at spissene som mottar disse pasningene er helt udugelige og bommer på alt!

Alt av pasninger i en kamp gis en xA, selv alle pasningene som ikke fører til en avslutning. Dette for å gi et riktigst mulig bilde av hvor gode spillere og lag er på å slå farlige pasninger.

Du finner denne type statistikker blant annet på nettstedene Understat, Fotmob og Whoscored.