Verdens første bookmaker

Ifølge Guinness rekordbok var engelskmannen Harry Ogden den første ordentlige bookmaker.

Han var neppe den første til å akseptere veddemål, men trolig den første som analyserte alle konkurrentene i en øvelse (i dette tilfelle hesteveddeløp) og regnet ut en odds per hest slik at han uansett ville gå med overskudd.

For hva er egentlig en bookmaker?

Ordet kommer jo fra å "lage" eller balansere "boka", det vil si håndtere en loggbok full av veddemål på en måte som gjør at man går med pluss uansett.

I dag har blant annet dataanalyse, automatikk, AI, og markedsanalyse gjort at bookmakere opererer mer som regnesentraler enn som sportsanalytikere, men fortsatt finnes det menneskelige oddssettere der ute som opererer litt som de opprinnelige bookmakerne.

Tilbake til historien

Rekordboka oppgir 1795 som årstallet da Harry Ogden begynte å tilby odds slik vi kjenner det, med outsidere, favoritter, midt-i-mellom-hester og det hele. Hestenavn og odds ble skrevet med kritt på en tavle, og folk strømmet til.

Veddemål har pågått i ulike former i mange, mange år, også ved å vedde på idrettsutøvere av ymse slag - som for eksempel gladiatorer på Colosseum eller løpskonkurranser mellom ymse dyr. Da var det i stor grad forenklet med lik odds på alle utfall, eller i hvert fall ikke nøye beregnet odds for å tilby en viss tilbakebetalingsprosent.

Det er slett ikke sikkert at herr Ogden, som drev sine forretninger på banen Newmarket øst i England, var den første ordentlige bookmakeren, men han er nå i hvert fall gitt æren. Og det gir jo et visst historisk "schwung", for på Newmarket går det fortsatt løp, over 350 år etter at den åpnet.

I 1845, over 50 år etter Harry Ogdens debut (som bookmaker...), kom det lovgivning i England som forbød all gambling utenom den som foregikk nettopp på hesteløpsbaner. Egne tog ble satt opp for å frakte både allmuen og den fornemme overklassen ut til disse banene, der løpegutter ansatt av bookmakere løp rundt og tok i mot veddemål og penger som ble samlet i låsbare poser med en innebygget klokke, laget for både å beskytte innsatsene og oddskupongene samt for å bevise at veddemålene ble satt før løpet var i gang.

Flust av sterke, tøffe engelskmenn jobbet som vakter for å hindre både tyverier og pengeutpressing i miljøet rundt gamblingen, og alle som har sett Peaky Blinders kan forestille seg hvordan de å ut.

Naturligvis dukket det også opp en rekke ulovlige bookmakere utenom hesteløpsbanene, for eksempel via kiosker og tobakksbutikker som ikke en gang gadd å tilby verken sjokolade eller sigaretter. Slik ser man jo gjerne i land der sterk regulering og sterke ønsker fra folket ikke matcher overens, og politiet var da heller ikke spesielt pågående i å få stengt disse operasjonene.

Slik holdt man det gående helt frem til 1961, da det omsider ble lov å drive "betting shops" i England. Bookmakerne fikk da altså ta steget fra banen og inn i egne, lovlig drevne lokaler, og da ble det også lov å spille på fotball, rugby, tennis og egentlig alt mulig.

Selskaper som Ladbrokes, William Hill, Coral og BetVictor hadde da i mange år allerede drevet som bookmakere, og de grep da alle sjansen til å etablere seg som enda større aktører.

Og når du nå etterpå plasserer en oddskupong; skjenk en liten tanke til Harry Ogden, den første som skjønte de prinsippene som bookmakere fortsatt bruker i dag.