Dana Parham - milliarder på hestespill

Dana Parham - milliarder i spill på odds på hest hvert år

Amerikaneren Dana Parham har blitt 75 år og er ikke lenger så aktiv i å spille på odds på hest, men han er en av pionerene innen oddsspill ved hjelp av algoritmer og databehandling av store mengder informasjon og hadde over 3 milliarder kroner i innsatser hvert år i en lang periode.

Nå er han mer hesteeier enn hestespiller, bor i solfylte Florida, har forretningsvirksomhet i mange bransjer og sitter på over 200 løpsgående hester. Hvordan havnet han i en så behagelig posisjon?

Snek seg inn på hesteløp

Som 17-åring begynte han å gå på hesteløp og snek seg til å sette sine første pengespill på hest, tross at aldersgrensen i delstaten Ohio da var 21 år. Trickset var å sette spillene i det vinduet der man måtte satse minst 50 dollar, en god sum på den tiden. "De bare antok jeg var gammel nok siden jeg hadde penger nok til å levere kupongene i 50-dollars-vinduet," sa Parham.

Allerede i 1969 gikk han rett fra high school til å prøve å livnære seg som fulltidsgambler. Hest skulle være hovednæringen, men Parham prøvde seg også i poker, blackjack og på andre sporter enn firbeinte dyr. Det tok litt tid å komme ordentlig i gang, sent på 1970-tallet begynte dette å fungere ganske godt.

Parham sier at han fra 1978 til 1996 aldri tjente mer enn 120.000 dollar på ett enkelt år, men samtidig hadde han bare en tapsseong.

Og her skal man merke seg: Selv så ekstremt dyktige spillere som Parham har altså hatt en tapssesong, altså en meget lang periode med underskudd. Det går opp og ned i oddsverdenen! Heldigvis var han ikke offer for de tapsgrensene vi har i Norge på hestespill (og oddsspill for øvrig).

Hest + PC + systemer = Suksess

I 1995 ble det tilnærmet utelukkende spill på hest, nå ved hjelp av datakraft. Han lagde selskapet International Software Services som tok i bruk et system han delvis fikk og delvis videreutviklet fra andre hestespillere.

Her er tankegangen noe vi kjenner igjen fra andre storgamblere og også legenden Bill Benter, nemlig å bruke en del faktorer (som form og prestasjoner) for å finne de hestene som hadde best verdi i forhold til oddsen, ikke nødvendigvis størst vinnersjanse.

Med andre ord; essensen i verdispill.

I en hakket mer umoden pengespill-verden enn i dag ble dette stor suksess, MEN tålmodighet var en dyd da det tok to år før systemet var lønnsomt.

Systemet ble kjørt mange år og var oppe i over 3 milliarder kroner i årlige innsatser og sysselsatte et 20-talls personer, hvorav de fleste arbeidet mer eller mindre heltid med å få plassert alle spillene som systemet genererte. Dette hadde naturlig nok fungert dårlig hos Norsk Rikstoto, et lisensmarked med mange tilbydere var et must.

"Systemet har ikke følelser"

Dana Parham krediterer datamaskiner mangel på følelser som en del av suksessen til prosjektet, og her vil selvsagt en av nøklene til suksess være å finne ut hvor mye man skal vektlegge de ulike faktorer som fersk form, kusk, motstand, distanse, underlag, startspor og alle de andre.

"Hestespillere er ofte folk som tar kjappe beslutninger basert på følelser og løp de nylig har sett", har Parham uttrykt. "Det er det positive med datamaskiner. Maskinen er ikke smart og har ikke følelser. Utregningene kommer fra ekte data og hvor vi mye vektlegger hvert datapunkt og den gjør det samme hver gang. For mennesker er det noen ganger distansen som gjør at de åpner lommeboka, neste gang er det jockeyen, neste gang er det et godt løp de nettopp så med samme hest."

"Det er litt som i børsmarkedet - mange jager gårsdagens vinner."

Samtidig mener ikke Parham at datamaskiner nødvendigvis er noe flinkere enn mennesker til å vurdere utfallet av sport. Men maskinene gjør det likt hver gang, forstår matematikken og lar seg ikke rive med.

Hardt og grundig arbeid overgår talent

Etter at Dana Parham trappet ned spillingen og så mer på forretningsvirksomhet har det gått opp og ned. Å være hesteeier tapte han stort på lenge og gjorde mange feil, men til slutt knakk han koden mer og mer.

Parham vektlegger også at man må like det man driver med, og derfor har han brukt mye tid og penger på virksomheter som ikke nødvendigvis genererer så stort overskudd, men som gir noe tilbake til samfunnet. Det er da også lettere når man er milliardær...

"Ikke spill vinnere - spill med overskudd"

Dette er visdom vi har sett fra mange andre etablerte storspillere. Folk flest tenker for mye på hvem som skal vinne det neste løpet eller den neste kampen, ikke på hva som gir overskudd over tid.

Slik er det også i oddstipping på for eksempel fotball: Det hjelper lite om man spiller på Real Madrid hver helg til 1,10 i odds om de taper (poeng) i to av ti kamper.

Da er det bedre å spille Sevilla hver helg til 3 i odds - om de vinner oftere enn hver tredje.

I tillegg er matematikken viktig, også i innsatsene - og kanskje spesielt på hest.

"Hvis vi mener en hest burde stå til 7 i odds og den står til 9 i odds. Da har vi et spill.

Og måten vi beregner innsatsen på da er: Hvor mye innsats må til for å få oddsen spilt ned til 7 i odds?

Det er den innsatsen vi skal sette."